Kidnappet og bortført i jungelen!

Forrige søndag ble jeg regelrett kidnappet og bortført inn i en skog. Det var riktignok en kompis som kidnappet meg, men man vet jo aldri med disse folkene man møter på tur. Så da vi entret en labyrint av en skogsvei og kjørte rundt uten mål og mening i utrolig mange sekunder vurderte jeg å kvele ham da han minst ventet det. Samtidig hadde det vært vanskelig for meg å finne ut igjen til moterveien på egenhånd, så jeg lot tvilen komme ham til gode. Jeg hadde ikke peiling på hvor vi var på vei, napperen nektet å fortelle meg det og et lite øyeblikk virket det til og med som om han selv var i tvil om hvor vi skulle. Det var ingen skilt ved veien vi kjørte inn, de vi spurte om hjelp sendte oss hele tiden i forskjellige retninger og den humpete veien fikk bilen til å streike mer enn tre ganger.. Men plutselig var vi der!! På et lite treskilt rett over nesene våre stod det: "Posterojo" med rød skrift, og det var visst hit vi skulle. Vi stoppet bilen og begynte å følge en kronglete sti i en bratt oppoverbakke i stekende varme, mens vi passerte flere skilt som truet med at et stort monster ville møte oss på toppen...



Hurra! Dette er slett ikke tungt..



Monsterskiltet som skremte livskiten ut av meg


Etter cirka fem minutter kom vi frem til en stor trehytte som delvis var bygget i trærne og delvis i fjellet. Det var hengekøyer så langt øyet kunne se og flere små rom man kunne sove i, men fremdeles ingen monster. Vi fortsatte ferden videre oppover i jungelen og snart så vi en diger hengebro og enda en stor trehytte oppe i trærne/fjellet. I det vi snublet gjennomsvette over dørstokken til det som viste seg å være baren, oppholdsrommet, kjøkkenet og partybula fikk vi plassert hver vår iskalde øl i hånda som velkomst. Vi ble også møtt av en FANTASTISK utsikt der oppe, og jeg har aldri tidligere sett et så kult og gjennomført hostel. Vet at det finnes flere slike "treehouses" andre plasser også, men for min del var dette en ny opplevelse. Stedet hadde åpnet bare noen måneder tidligere og eierene vil ikke spre ryktet for alle vinder riktig enda. Det var flere andre platåer i trærne som man kunne komme seg til ved hjelp av stiger eller hengebroer. Et eget yogadekk var også satt opp og der hadde de to timers yogaklasser ved soloppgang eller solnedgang. NICE!!

Her bodde vi

Her tilbrakte vi mesteparten av tiden






Solnedgang på yogadekket


Første kvelden lagde eierne pizzabunner til alle som bodde der og deretter dekorerte vi vår egen pizza med hva enn vi ønsket å ha på før de ble stekt i en stor utendørs steinovn. Min pizza ble finest og smakte best, så jeg vant. Ikke så rart egentlig jeg vinner alltid alle konkurranser. Det trenger ikke å være en konkurranse en gang - likevel vinner jeg.. Vi møtte masse hyggelige folk som hadde mye moro å fortelle fra reisene sine, vi løp på hengebroer, drakk rum & coke, spilte spill (jeg vant faktisk hver gang der også - jeg bare nevner det), hoppa i hengekøyer, slang oss i brannstanga, røyket vannpiper, danset veldig fine danser til veldig fin musikk, leste høyt så vel som lavt og prøvde å dusje så diskret som overhodet mulig i de veldig offentlige dusjene på stedet. Men vi er jo alle barn av naturen, så en pupp her og et underliv der spilte selvfølgelig ingen stor rolle (jeg hadde heldigvis med meg termostatdrakta mi - naturbarn du lissom!!).

Yummi, yummi, yummi

Klare for steking

MIN pizza!!



Gjett hvem som vant?



Det var et relativt yrende dyreliv inne i denne jungelen også (det er vel her monsteret kommer inn), og det fikk vi allerede erfare da vi skulle hente bagene våre i bilen den første dagen. På den laaange veien tilbake ned fjellveggen hørte jeg plutselig en gosselig raslelyd rett ved siden av meg. Da jeg snudde meg nysgjerrig for å stirre det tilfeldig forbispaserende dyret i senk var det selvfølgelig en to meter lang slange som rullet rundt som tjukkebollafeita sjøl blant mangoblader og palmerusk. Jeg tviler på at den var giftig og hadde det vært nærmere avreisedato hadde jeg kastet meg over den og flådd den på stedet. Det er ingenting som slår et par splitternye gule og grå slangeskinnsko fra Nicaragua, men ettersom jeg fremdeles har to måneder igjen å reise gadd jeg simpelthen ikke å ta sjansen.



Nesten like lang som kompisen min Teresa!
Er det rart jeg skvatt?


Før vi skulle legge oss den siste kvelden satt vi oppe i baren og snakket om løst og fast da plutselig en av gjestene sier at han har to VELDIG giftige edderkopper hengende på veggen på rommet sitt. Vi ler litt først før han ene eieren bekrefter at det stemmer og at det også var to stykker til på et annet rom tidligere den dagen. Jeg tror først han tuller og lytter ivrig da han legger ut om hvor giftig denne edderkoppen kalt "The Brazilian wandering spider"er. Han forteller oss at det er den nest giftigste i hele Nicaragua og hvis du blir bitt har du kun 2 1/2 time på deg til å få oppfylt dine siste ønsker. (I ettertid fant jeg dette på nettet om den: "The Brazilian wandering spider are a genus of aggressive and highly venomous spiders found in tropical South and Central America. It appears in Guinness World Records 2010 as the worlds most venomous spider". Og litt senere står det: " The spider is known to hide in dark and moist places in or near human dwellings"). Jeg spurte selvfølgelig hvorfor de ikke kunne drepe dem og han forklarte at de vanligvis!! ikke gjør en flue fortred. Det er kun hvis den står på lysbryteren og du trykker på den i mørket eller hvis den har gjemt seg i skoen og du glemmer å sjekke at det kan være veldig farlig. WTF?? Disse folka bodde vegg-i-vegg med oss og taket er åpent slik at hvilket som helst krypdyr kan gå inn til akkurat hvem de vil.... Men historiene stoppet ikke der!! Det krydde visst nemlig også av skorpioner der og de var veldig lette å snuble over - det hadde flere gjester allerede fått erfare. Men det positive med giften til denne skorpionen er at den ikke er dødelig. Man blir kun lammet og har syyyyke smerter i rundt fem timer før man er fit for fight igjen!! Kunne de ikke i det minste ha ventet med å fortelle alt dette til dagen etter sånn at jeg kunne ha levd i lykkelig uvitenhet til siste slutt?

The Brazilian wandering spider!
Både søt og sjarmerende på en og samme tid!

Det var utrolig moro å traske ned til trehyttene våre gjennom den svarteste jungelen i havaianas for så å legge seg i en seng uten insektsnetting og bare vente på å bli angrepet fra alle hold. I tillegg var jeg ekstremt lykkelig over å tenke på at jeg våkner HVER ENESTE natt og må på do. Og enda gøyere var det å tenke på at jeg måtte gå ut i jungelen alene og finne den knøttelille doen med lommelykta mi. Jeg anså det som 50% sjanse for å overleve den natta. Den lille jævelen kom garantert til å spankulere over til vårt rom. Kanskje de aldri hadde sett en nordmann før? Dyr og insekt synes sikkert også det er moro med ulike folkeslag og kulturer. Slik lå jeg å tenkte mens jeg prøvde å sove samtidig som jeg  lyttet etter de lette edderkoppskrittene som kunne komme luskende i vår retning når som helst.

 

Midt ute i skogen stod denne frekke doen.
Spesielt moro å traske dit i mørket!

Hva var det som satt på låret mitt? En uskyldig mygg, en relativt irriterende skorpion eller en dødelig edderkopp? Det var en spennende natt! MEN jeg våknet neste dag. Like hel, men veldig overrasket og ganske takknemlig.

Så kom jeg på at jeg kun har meg selv å takke: Den ekstremt gode karmaen hadde slått til igjen ;)