Tre idioter i en hyggelig by

Montezuma er en bitteliten, men kjempe koselig by!! Her vet jeg at jeg kommer til å trives.

Var fremme allerede klokken ti, så da lempet jeg bare fra meg tingene mine på La Escuela del Sol før jeg pilte avgårde til første og beste restaurant for å spise frokost: Toast og eggerøre med tomat og urter, samt appelsin og ananas juice. Yummi mummi!!

Etter frokost kikket jeg meg litt rundt før jeg fant meg en plass i sola. Lå og tenkte på Rune Rudberg da plutselig noen svært brautne mennesker dukket opp rett ved meg. Jeg kikket opp og så to kraftige afroamerikanere (vil nødig trå på noens føtter her) med store gullsmykker, gull klokker og sorte solbriller, samt en tynn liten hvit amerikaner med tattiser over hele kroppen entre stranda. Når jeg sier over hele kroppen, så høres det kanskje veldig mye ut, men dere må huske at han var syykt tynn. Så tynn at han ikke ga fra seg noen skygge engang. De var i alle fall ekstremt høylytte og fullførte aldri en setning uten å bruke ordet "fuck" eller "bitch". De stoppet opp i vannkanten, sparket av seg skoene, men vasset ellers fullt påkledd ut i vannet. Han uten skygge hadde en stor joint i hånda og skrek "Hey fuckers! Let's smoke this badass in the ocean" før han vasset avgårde med kompisene på slep. "Fuck man! My Iphone," fortsatte han ene store karen og grep febrilsk i lommene som allerede var under vann. "Hahaha, you fucking idiot", lo de andre før de fikk øye på en stor fugl: "Look at that motherfucker. That's a big bitch", pekte han uten skygge på fuglen.Og sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige. De hadde masse interessant å snakke om og kommenterte ivrig de flotte omgivelsene rundt seg. Det de derimot ikke la merke til var den enormt store bølgen som kom bak dem og slo alle tre over ende. De ble kastet hardt mot stranda og rullet flere ganger rundt før de kom seg opp på beina igjen. Det så ut som om et uhyre hadde tygget dem og spyttet dem ut igjen. Solbrillene hang på halv åtte, t-skjorten var halveis revet av han ene store karen, de gulpet sand og vann om hverandre og jointen var long gone. Jeg lo så jeg skreik da jeg så på dem - det var så moro at jeg nesten tissa i bossa. Det tok ikke lang tid før de lusket seg avgårde fra stranda og vi andre mer siviliserte mennesker kunne fortsette å kose oss med de ultrafiolette strålende i fred og ro.

Etter en stund satte jeg meg på en restaurant med havutsikt og spiste avocadosalat og drakk sjokolademilkshake, før jeg dro tilbake til criben min og tok en velfortjent pust i bakken i en av hengekøyene. Lå og leste en stund før jeg duppet av litt. Drømte at jeg var på ferie og ble så glad at jeg klappet da jeg våknet og skjønte at jeg for en gang skyld var sanndrømt.

Klokka åtte møttes alle "elevene" i det ene utendørs klasserommet for å hilse på hverandre og få en brief over hvordan de neste ukene vil se ut. Jeg skal ha spansk i morgen fra klokken 08 - 10, så fri frem til 12.30. Da er det surfing for alle penga i to timer, og så er det spansk fra 16 - 18 igjen. Dette kan bli interessant!!

Nå skal jeg snart folde mine hender små og drømme søtt om morgendagen.

Kissi kissi

Late dager i Santa Teresa

Jepsi pepsi, da er dagene mine i Santa Teresa allerede over. Santa Teresa er en hyggelig liten støvete by med forskjellige små restauranter og barer hvor reggaemusikk strømmer fra alle høytalerne. Stranda er laaang og ser kanskje ikke super fin ut ved første øyekast, men når man tusler langs den med verdens største hav på den ene siden og vill og frodig natur på den andre siden så ser man hvor vakkert det egentlig er. Jeg har kosa meg glugg på den hver dag og temperaturen i vannet er fantastisk. På Luz de Vida som ligger rett på stranda kan man betale noen dollar for å benytte seg av badebasseng, vollyballnett og hengekøyer. Her er det alltid masse folk og god stemning – spesielt mellom tre og fem da det er happy hour. Reiser du alene og føler deg Viggo, men ikke er redd for å hinte, kan du bare legge deg på håndkleet ditt nær dette stedet og vente på at noen kommer bort og spør om du vil være med å spille eller vil sitte sammen med dem. Folk er veldig hyggelige. Hvis du derimot ikke vil snakke med noen, men trives best i ditt eget stusselige selskap, viser du bare finger til alle som prøver å nærme seg. Muligheten for at du da får bank i en sidegate senere på kvelden er stor, men noen ganger kan det være verdt det.


Det hææærlige Stillehavet

 

Nørd på tur



It's my life :)

Vida de Luz

Begge dagene har jeg våknet opp av spennende lyder. Første dagen var det barnegråt, hundhyl og 16 forskjellige haner som gol (fra klokken fire på natta og jevnt utover morgenkvisten), og i dag var det en kid som spilte blokkfløyte i timevis. Vanligvis elsker jeg jo blokkfløytespill til alle døgnets tider, men her i varmen blir det merkelig nok litt annerledes. Derfor kan det være lurt og bøtte nedpå store mengder alkohol før du legger deg slik at søvnen blir dypere. Mener selvfølgelig ikke å oppfordre til alkoholisme, men gjør det likevel.

På hostelet hvor jeg bor (Mini Hostel) er det masse hyggelig folk, god mat, et lite basseng, hengekøyer så langt øyet kan se og ganske mange feil og mangler (nå virker ikke vifta på rommet mitt heller), men alt har sin sjarm. Jeg har hørt at backpackeren Tranquilo er det beste stedet å bo her, men det var fullt da jeg prøvde å få rom.

I går (fredag) ble jeg ble kjent med noen kanadiere som også bor her og vi bestemte oss for å dra på stranda og lage bål på kvelden. Vi var syv stykker til å begynne med, men etter hvert som kvelden gikk endte vi opp med å sitte nærmere 30 stykker rundt bålet og drikke øl og fortelle skrønehistorier. I tolv tiden pakket vi sammen og dro på en reggaefest. Kan dessverre ikke si noe annet enn at det var en perfekt kveld.


Kose, kose, kose, kos!

I dag har jeg bare kooosa meg. Vært på stranda, bada, ligget i hengekøyer og lest, og drukket en sykt god smoothie. Har allerede drukket tre stykker, og skal klare minst tre til før jeg legger meg. Det er nytt bål på stranda og ny reggaefest i kveld, men jeg skal bare slappe av på rommet mitt (uten aircon og vifte) og se på tv og pakke. I morgen blir jeg nemlig hentet klokka åtte av en shuttle som skal kjøre meg til Montezuma. Det er kun 40 minutter unna, så jeg håper virkelig å komme meg tilbake til Santa Teresa igjen i løpet av kort tid.

God morgen!! Internett streiket i går kveld også, så jeg fikk jo aldri postet dette innlegget. Nå har jeg AKKURAT kommet frem til Montezuma (bussen var bare 20 min forsinket i dag) og av det bittelille jeg har sett ser det FANTASTISK bra ut. Jippi! Får ikke sjekket inn før klokka ett, så nå skal jeg spise frokost og kikke rundt i byen. Later alligator!!

(I natt våknet jeg forresten opp av de sykeste lydene. Det var et enormt leven på taket og jeg holdt på å daue da jeg brått ble revet ut av solskinnsdrømmen min. Det hørtes ut som et dyr på størrelse med en hund eller et esel som krabbet rundt på taket mens det pustet og peset.. Jeg var livredd for at taket skulle ryke og jeg skulle ende opp med et overraskelsesdyr i fanget... Det kravlet rundt der i lang tid, men etter kanskje 40 minutter med hjertet i halsen ble det helt stille. Sovnet etterhvert med et skeptisk drag i fjeset - det føltes jaffal sånn).

I Santa Teresa var det flere iguanaer enn mygg.

Hola Santa Teresa!

Stod opp klokken åtte i dag. Måtte jo være klar til bussen skulle hente meg kl ni. Ett på ni stod jeg klar på stedet jeg hadde fått beskjed om, med en 50 kg sekk på ryggen og en bag full av bøker, pc og mynter, midt i solsteiken. Kvart over ni begynte jeg å lure på om de hadde lurt meg, men da bussen rullet på plass halv ti som om ingenting hadde skjedd, var det bare å minne meg selv på hvor jeg er...

Etter en fem timers lang humpete busstur smilte jeg bredt da jeg endelig var fremme i Santa Teresa. Jeg gledet meg til å tusle rundt å kikke i ”byen”, spise litt og se på stranda, men gleden ble kortvarig. Da jeg kom til hostelet jeg skulle bo på hadde eieren gitt bort mitt reserverte rom til to tyske gutter ved en feiltagelse. ”I’m sorry”, sa han og trakk på skuldrene mens han smilte tappert. ”But you can stay in the dorm with 20 other really nice people”. What the what??? Skulle jeg gi bort mitt forhåndsbetalte private rom med eget bad til to fremmede og selv flytte inn på et trangt mørkt rom med 10 køyesenger og grusomme lukter?! ”Yes. It’s ok”, trøstet han meg. ”Nothing else is availible. I’m sorry. My mistake. I forgot to read their names and gave them your room instead”. I’m sorry my ass!! Hvor lett er det å blande ei norsk jente med to tyske gutter?? Vi leker vel ikke butikk her? (Jo, mener noen) Klokka var to og jeg hadde ikke spist siden frokost. Jeg var SULTEN, sint og stressa. ”It’s my room!I’ve paid for it”, glefset jeg og skjønte at dette kom til å ta tid. ”I’m very sorry”, forsikret han meg enda en gang. ”They got it cheap cause the aircon doesn’t work in the room. I don’t think they will change to the dorm”. Jeg sluttet med den hyggelige glefsingen og ba ham (med min strengeste stemme) om å kaste ut de to snylterne og plassere dem i dormen sammen med de andre utstøtte. ”The guys are at the beach, but I’ll try to talk to them when they come back. I don’t know when. I’m sorry”, smilte han igjen. Videre tilbød han seg å tilbakebetale meg pengene (JØSS) og å kjøre meg til et annet sted på scooteren sin hvis jeg fant noe som var ledig. Eller så kunne jeg vente og håpe på at jeg kunne få tilbake rommet som HAN hadde gitt til feil folk.

Jeg elsker mennesker som tar ordentlig ansvar. Det var en grunn til at jeg bestilte et sted å bo FØR jeg dro – nettopp for å slippe å vandre gatelangs med en tung ryggsekk og spørre tilfeldige steder. Jeg lånte pcen og begynte å søke etter andre hostel, men alt som var i min prisklasse var fullt. GREAT! To timer satt jeg sulten over dataen og lette forgjeves. Så dukket det plutselig opp en 13 år gammel gutt som av en eller annen grunn også jobbet der. ”What’s the problem?”, spurte han. ”Your boss”, svarte jeg og pekte med begge hender på tullingen som bare fortsatte å smile. Jeg fortalte han situasjonen. ”Don’t worry, chica. I’ll fix”, sa han og forsvant like plutselig som han kom. To minutter senere var han tilbake. ”It’s ok. You can move into you room in 15 minutes”. KØDDER DU?!! Ikke vet jeg hva den 13 år gamle gutten gjorde, men det virket i alle fall. Såååååå til slutt fikk jeg altså endelig rommet mitt. Jeg kastet fra meg tingene og løp ned til nærmeste restaurant hvor jeg spiste fisk og grønnsaker mens jeg leste bok, så på mennesker og hørte på Morcheeba J

Nå ligger jeg på rommet MITT og koser meg under vifta, siden airconditionen (som jeg har betalt for) ikke virker, og ser på tv. Lyset har gått 15 ganger på en time, men hvem bryr seg vel om bagateller som det??

Det virker som det er mye hyggelige folk her, men jeg orker ikke være sosial i dag, så det blir en tidlig kveld. Preikast!

(Dette innlegget skulle egentlig postes i går, men da jeg var ferdig med det funket plutselig ikke internett resten av kvelden.. Hehe.. Artig plass dette her. Nå er klokka ti og jeg skal spise frokost og så dra på stranden. Håper den virker.)





Ciao Tamarindo!

Hola amigos!


Da er det siste dagen til Desiree før hun drar tilbake til i-land og i morgen starter jeg reisen min på egenhånd. Det kan jo aldri gå bra, men jeg vender det onde kinnet til og krysser fingrene for at hell og lykke vil følge meg på den ensomme veien.

Vi har akkurat vært og sett på solnedgangen på stranda, drukket eksotiske drinker og diskutert utenrikspolitikk. Livet er ganske hærlig kan du si. Nå er vi hjemom for å pakke og ordne oss litt før vi skal på utestedet Pascifico. Overraskende nok er det ladies night i kveld også, så vi skal nok klare å kose oss. Men det blir en ganske tidlig kveld for vi blir hentet grytidlig i morgen. Desiree blir hentet allerede klokken fem og har sagt at hun skal døgne. Hun er gæren!! Nesten like gæren som venninna mi Siren Å. Sørensen. Hun døgner nemlig rett som det er – uten grunn. Jeg blir hentet klokka ni av en shuttlebuss som skal kjøre meg til en liten by som heter Santa Teresa. Der skal jeg være i fire dager. Kjenner ingen der, så det skal bli interessant. Blir sikkert veldig godt kjent med meg selv – på både godt og vondt. Mest vondt. Jeg er jo en djevel i fåreklær!

Naiv og relativt ung jente blir rundlurt

Salut

PURA VIDA <3

I love my life right now

Ellers har Desiree tatovert seg i dag. PURA på ringefingeren og VIDA på visefingeren. Det er det jeg sier – hun er gæren!



Mi loca chica

Da er det bare å pakke bort de siste tingene, så skal jeg skrive mer når jeg er trygt fremme (forhåpentligvis) i Santa Teresa.

Pura vida y mucha gracias, senor Esteban J





Sånn går no dagan!



Tror jeg har fått senebetennelse i den ene hånda og det er jo litt merkelig siden jeg ikke jobber. Uansett, så er det vondt når jeg skriver, så derfor tenkte jeg heller å poste litt bilder. Bilder sier jo som kjent mer enn tusen ord, så det er jo ikke så hakkende galt!


Beach life!



Pool life!



Fredag:
Et aldri så lite måltid og et par drinker før vi dro ut.

Ladies night at Monkey:
 Et utendørs utested med viktige detaljer som badebasseng og gratis drinker.

Jeg, Christian og Desiree



Sunset

Lørdag: Pizza på La Baula sammen med Cæsar.

Deretter var det parry i ruinene til et nedbrent utested!

Slik så det ut etter festen.

Vi stjal en motorsykkel og cruiset hjemover

Det er en liten gjeng med katter her vi bor (med og uten ører) og Desiree har temmet de fleste ved å kjøpe kattemat og designerklær til dem for flerfoldige tusenlapper. De kommer til leiligheten vår flere ganger om dagen for å sjekke om det er noe mat i skålene og akkurat nå hørte jeg lyder utenfor og kikket ut av vinduet. Men det var IKKE en katt som spiste fra kattematen. Det så ut som en gigantisk rotte. Den hadde en drit lang hale og lang nese. Kunne nesten minne om Pinocchio hvis han hadde hatt hale og pels. Og gått på alle fire. Og vært litt krafigere. Vanskelig å forklare dere måtte nesten ha vært her og sett selv. Det var i alle fall et stygt dyr – akkurat som Pinocchio.

Æææææ... Og der kom det jammen meg et stinkdyr også løpende. Det lignet på en jeg kjenner, men nevner ikke navn!

Med ører

Uten ører





Stygge mygg

Startet dagen med å stå opp klokka tolv. Spiste frokost, sjekket mail, kikket på sola og ble så utkjørt at jeg tok meg en siesta. Hadde jeg visst at det var så beintøft å dra på ferie hadde jeg aldri gjort det.

I går startet vi dagen på stranda. Leste bok og plasket i sjøen før jeg pådro meg en fryktelig vond rødfarge. Sola er så sterk her nede at jeg bruker solfaktor 50 i fjeset og 30 på kroppen. Likevel er jeg så solbrent at det verker bare jeg tenker høyt. I tillegg til å være solbrent har jeg jo disse klasene med myggstikk også på kroppen. Det er ikke super digg å klø på solbrente myggstikk for å si det sånn.. Har derfor klippet neglene på de tynne fingrene mine og bruker hansker 24/7. Jeg ser ut som et spetakkel, men gråter ikke av den grunn. Jeg er jo tross alt 31 år og vet at det er det indre som teller. Trøster meg også med at det ikke er meg på bildet nedenfor. To venninner av meg ble rundjult av mygg da vi var i Brasil for tre år siden. De så så dumme ut at til og med lokalbefolkningen pekte og lo da de gikk forbi. Det sier seg selv at det ble en meget pinlig tur for oss andre.

Hehe..

På kvelden i går dro vi først ut og spiste og deretter på Voodoobar hvor det var salsakveld med levende musikk. Jeg har aldri danset salsa før, men det er det jo ingen i Costa Rica som vet, så jeg dansa som om jeg hadde djevelen i hælene hele natta. Det var stående applaus da jeg satt meg ned. Tror det var fordi jeg var flink – ikke fordi jeg endelig ga meg.

Nå skal jeg straks gjøre en spansk eksamen jeg har fått tilsendt fra skolen jeg skal gå på i Montezuma. De skal sjekke hvilke ferdigheter vi har i språket for å kunne plassere oss i riktig klasse. Blir sur og ulykkelig hvis jeg ikke vinner.

I kveld er det forresten fullmoonparty. Gjett hvem som skal moone da? J

Til lykke og lykke til!

Pura vida life!

Hola Noruego! Como esta? Me gusta tres cervezas y dos agua sin gas, por favor. Mucha gracias, Senor Esteban! Mi casa es tu casa. Hasta luego!

De spanske glosene sitter løst etter knappe fem dager i Costa Rica. Ikke for å skryte, men herregud og god jeg har blitt – det har jeg hørt flere har sagt. Jeg har ikke engang begynt på spanskkurs, men vurderer allerede å kvitte meg med norsken og bli spansktalene på fulltid. Det vet jeg at jeg hadde kledd!

Foruten å snakke så godt som flytende spansk har jeg også fått meg en gjeng med store myggstikk på det lengste og fineste beinet mitt. Det ser jeg slett ikke på som utelukkende positivt, men det sier jo likevel noe om hvem som er mest populær blant gringoene her. Det er meg det!



Utenfor kåken vår



Har dessverre ikke så mye å klage på til nå. Vi bor i en leilighet med to soverom, to bad, kjøkken, vaskerom, stue, hage, badebasseng, trådløst internett og egen vaskekone. Backpackerlivet er foreløpig hakket mer glamorøst enn hva jeg så for meg J

Dagene i Tamarindo har så langt gått med til å sole oss, drikke øl, kanskje en drink eller femtitre også, spise, trene (ohhh yes), telle aper, papegøyer og myggstikk, spille biljard, kaste på stikka og se på en bikinikonkurranse. Premien i denne konkurransen var 100 dollar, en flaske champis og en sykt fin t-skjorte. Det eneste du trengte å gjøre var å stille opp på utestedet ”Aqua Lounge” i en liten bikini og danse så sexy du kunne rundt en strippestang foran et veldig imøtekommende publikum. Jeg hadde veldig lyst til å være med, men de sa jeg var for gammel. Jeg holdt på å tørne da jeg hørte det, men heldigvis er jeg ikke langsint, så jeg valgte å legge det bak meg og heller tenke på noe positivt: Plastisk kirurgi.

Frem til 27. januar skal jeg leve late dager på beachen i Tamarindo sammen med Desirèe. Jeg kjenner faktisk at det er litt vanskelig å slappe ordentlig av her. Føler meg nesten som en kriminiminiminell som dasser rundt i bikini og havaianas fra morgen til kveld – uten mål og mening, mens mørketiden herjer som verst i barndomslandet og ølen koster mer enn en syvretters middag her nede. Håper jeg snart finner meg ordentlig til rette for nå har jeg kun 143 dager igjen på tur.. Shit! Jeg må rappe meg å kose meg glugg i hjel!

Har prøvd å laste opp litt bilder, men det tar jo huuuundre år.. Hvis noen vet hvordan jeg kan få to og to bilder ved siden av hverandre,så vær så snill og skrik ut :)

Hasta la vista, baby y mil besos para todos.





COSTA RICA!!

Da er jeg sannelig paa plass i eksotiske Costa Rica. Det saa nemlig relativt stygt ut for meg en periode da jeg fikk hoere at det var snestormer i NY og MANGE fly ble kansellert. Til og med et til Costa Rica, men jenta som er foedt med gullskje i den store rumpa fikk heldigvis plass. Jeg fikk meg til og med en ny facebookvenn paa flyet. Ei jente fra Costa Rica satt ved siden av meg og ga meg masse gulltips, samt lovet aa ta meg med ut paa de hotteste klubbene i San Jose naar jeg kom tilbake hit. Saann kan vi selvfoelgelig li, men foerst maa jeg bli brun og blid.

Jeg hadde ordnet slik at jeg ble hentet paa flyplassen da jeg kom frem. Var veldig spent paa om noen faktisk kom til aa vaere der - litt fordomsfull saann. Men joda, en 12 aar gammel gutt med verdens bredeste smil stod utenfor flyplassen med en plakat med mitt navn paa. Han oensket meg velkommen til Costa Rica og skravlet i vei paa spansk - som jeg ikke kan. Etter aa ha geleidet meg gjennom en masende folkemengde viste han meg en liten shuttlebuss som stod der kun og ventet paa meg, og sammen med en annen spansktalende mann ble jeg fraktet til Hotel Capital i San Jose. Vil vel kanskje si at det er i droeyeste laget aa kalle det et hotell, men det funker helt fint for en natt. I morgen haaper jeg aa faa plass paa en buss til Tamarindo hvor jeg skal moete ei venninne som tilfeldigvis ogsaa er her :)

Naa er jeg syyykt sulten, men de selger ikke noe mat her paa det fancy hotellet, og siden klokka er halv tolv og alle gaar med gunnere her, i foelge ei venninne, sulter jeg meg lett til i morgen.

Jepsi pepsi - da er det bare aa kaste seg i seng og glede seg til morgendagen.

5 ting jeg gruer meg til:

• Å bli ranet! Her nytter det ikke å tenke positivt – det kommer garantert til å skje.
•  Offentlige toalett! Fuck, bare tanken får meg til å hyperventilere.
•  Å flasse + miste nesten all huden på den irriterende store nesa mi. Det gjør vondt og ser drit teit ut.
• Å bli lurt til å smugle kilovis med heroin over grensa til for eksempel Colombia. For så å tilbringe de neste ti årene i et kvinnefengsel der. Plutselig er jeg 42 år, singel og  sint!
• Å komme hjem uten penger, jobb eller selvinnsikt. (Men forbanna brun og blid).

5 ting jeg gleder meg til:

• Å våkne hver dag og ikke vite hva dagen vil bringe.
• Å slippe snø, kulde, snowjogs, isbiter, minusgrader, slapse, snørr, rim i barten, ringer under øynene, mørket og strømpebukser. 
• Å gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil – de neste FEM månedene. HAHA!!
•  Å bli kjent med spennende, eventyrlystne, morsomme, interessante og halvgale mennesker.
• Gå i havaianas de neste 150 dagene :) 

Mellom – Amerika for mine føtter!

Da har gamlemor pakka ferdig trillebagen og er endelig klar for sin velfortjente fem måneders lange ferie. Jepp, jeg skal være backpacker og jepp, jeg er 31 år. Le gjerne høyt av det, men jeg sitter i alle fall ikke stuck i slapse til livet med våte sokker og mørke tanker de neste 147 dagene ;)

Første stopp er Costa Rica. I strandbyen Tamarindo skal jeg gosse meg i 14 dager  sammen med ei venninne som tilfeldigvis også er der. Deretter blir det kombi surfe- og spanskkurs i Montezuma før jeg legger skjebnen min i Guds hender og lar han/henne føre meg i riktig eller gal retning.

Let the fun begin J