Bedre sent enn aldri!

Herreminhatt! Her fant jeg like så godt et innlegg jeg skrev for over to uker siden, men så GLEMTE jeg å poste det. Beklager det altså, men gledet meg sånn til å dra til Brasil for å møte Miriam og Rita at jeg ikke ga bloggen så mye som en ettertanke en gang... Here we go:

Siste dagen i El Tunco (i El Salvador) ble litt fuktigere enn planlagt og det fikk vi svi for dagen derpå. Klokken halv seks om morgenen (en halvtime FØR avtalt) kom nemlig bussen som skulle frakte Maja (min nye svenske flickvän) og meg over grensen til Honduras. Vi var langt fra ferdig pakket, langt fra edru og langt fra klare til å sitte seks timer i en glovarm buss med ukjente mennesker. Shuttelbussen var stappfull av folk som kun satt og ventet på at vi skulle bli ferdige med å pakke og det var selvfølgelig en drit digg følelse i seg selv. At andre folk var totalt avhengige av oss mener jeg!! Da vi endelig entret bussen turte jeg så vidt å se meg rundt å si hei før jeg sovnet med et brak i setet mitt. De eneste gangene jeg våknet var da vi stoppet for passkontroll og det var vel cirka hele tiden. Første stopp: Ut av El Salvador. Andre stopp: Tissepause!! Tredje stopp: Inn i Guatemala. Fjerde stopp: Matpause. Femte stopp: Ut av Guatemala. Sjette stopp: Inn i Honduras. Syvende og siste stopp: Byen Copan hvor vi skulle bo. What a lovely ride!!

Det var vondt å dra fra dette til en buss uten aircon - stakkars oss!

Maja, Jack (en amerikaner jeg har møtt flere ganger i løpet av reisen) og jeg fikk et privat rom med seks senger. En til hver av oss og en til hver av bagene våre (når man har reist lenge nok blir faktisk bagen mer som en kompis enn bare en bag) og eget bad til den nette sum av 35 kroner hver. Vi kunne ikke annet enn å like Honduras! Men til tross for at byen Copan var en ordentlig koselig liten sak ble den første dagen kanskje ikke så overraskende relativt ubrukelig. Jeg prøvde sengen med en gang vi kom inn på rommet og den var så god at jeg ikke stod opp igjen før tre timer senere. Da var det tid for middag, litt sightseeing og deretter bar det rett i seng igjen.

Copan

Tidlig neste morgen ruslet vi avgårde for å se Maya-ruinene - noe som faktisk var grunnen til at vi i det hele tatt reiste til Honduras. Vi var først usikre på om vi skulle betale ekstra for en guide eller ikke, men bestemte oss tilslutt for å gjøre det for å få mest mulig ut av opplevelsen. Ruinene var flotte, guiden var dritt. Han fortalte oss egentlig ingenting interessant om Maya-historien bare lo og pekte i hytt og gevær rundt seg med en bambusstang med en fjær på enden. "That is a stone", sa han plutselig, som om vi akkurat var sluppet ut av et asyl alle sammen, "That is an altar", fulgte han stolt opp med. Det lille han klarte å fortelle oss (han var faktisk flink i engelsk, men jeg er mer usikker på om han kunne historien selv)  passet han også på å fortelle to ganger, og da han ikke hadde noe spesielt å si gjorde han narr av fattige mennesker, tykke mennesker og tortur av mennesker samtidig som han ødela en maurtue og lo hjertelig. Han var litt morsom også, men etter tre timer i stekende sol, uten mat og drikke var jeg mer enn klar for å kaste inn håndkleet å komme meg videre til et nytt land.

Den ubrukelige guiden vår med den like ubrukelige bambusstokken





Maja og jeg kødder vilt inne i et tre



Så etter en lynvisitt i Honduras på bare to dager og to netter bar det videre til Guatemala sammen med Maja. Jeg hadde hørt masse fint om landet, så jeg gledet meg stort. Likevel var det vanskelig å vite hvor man skulle velge å dra når jeg kun hadde en uke til rådighet før jeg måtte tilbake til El Salvador for å ta flyet til Brasil. Jeg brukte altfor lang tid i Panama, Costa Rica og Nicaragua og da jeg i tillegg bestemte meg for å dra tre uker til Brasil fikk jeg minimalt med tid i de andre landene i Mellom - Amerika. Men det betyr jo egentlig bare en ting: I'll be back :)

Guatemala var i alle fall like bra som alle hadde sagt utifra det lille jeg fikk se av landet. Vi dro direkte til Lake Atitlan og hadde base i byen San Pedro, men dro også til hippiestedet San Marcos for å få massasje av en bitte liten fransk dame med øyne så store som tinntallerkner. Vi tok en time hver, så den lille dama fikk virkelig kjørt seg. Hun halte og dro i alle lemmer, trykket på de merkeligste steder på kroppen og et par ganger hoppet hun også på meg. Jeg frøys og var varm om hverandre og har aldri helt klart å bli enig med meg selv i ettertid om det var en god eller traumatisk opplevelse... Jeg sov i alle fall godt den natta. Dagene ved innsjøen brukte vi altså i hovedsak til egenpleie. Vi var der kun i tre dager, men likevel klinket jeg til med to massasjer og to pedikyrer. Ellers drakk vi superfreshe juice, spiste frukt, badet og mosjonerte (i alle fall litt).

Lake Atitlan

Her bodde vi i San Pedro. Vi hadde eget bad, tv og aircon og
betalte kun 36 kr hver pr. natt!!

Utsikten fra der vi bodde

På sightseeing

Oj, der er et basseng! Hvor er drinken? (uten alkohol selvfølgelig)

To barn tvinger oss til å kjøpe sjokolade
 - både til oss og til dem selv!!

Lørdag 07.05.11 dro vi til Antigua som var enda en super koselig by. Den minnet meg mye om Granada i Nicaragua. Vi feiret lørdagen med en hærlig pina colada på en takterrasse på et av byens finere steder og litt lett shopping før vi trasket hjemover for å drikke noen øl. Da jeg passerte en bil stod det en relativt ung lokal gutt og urinerte på fortauet. Jøss, så frekt, tenkte jeg først. Det gikk jo drit mange folk forbi der hele tiden og det er alltid kjipt å vasse i tiss med de fine lørdagssandalene. Men han tisset selvfølgelig ikke. Han BLOTTET seg!! JØSS, SÅ FREKT, tenkte jeg da jeg forstod at han stod og vrikket på underlivet og jukket som en gal for å tiltrekke seg oppmerksomheten min: In your face lizzom. Ikke for å skryte, men jeg er dritt lei av blottere, så jeg snudde meg til Maja for å advare henne om den unge, men langt fra uskyldige, guatemaleren som var helt oppslukt av sin egen tryllestav. Først lo jeg, men så ble jeg sint. Hvorfor skulle JEG føle meg dum når det var han som dreit seg ut?? Så jeg gikk mot ham og ropte at han skulle dra til helvete hvis ikke ville jeg ringe politiet. Jeg hadde selvfølgelig verken telefon eller nummeret til politiet, men jeg følte meg ganske selvsikker og tenkte at han kanskje var en helt fersk blotter og derfor ville bli skremt til å aldri blotte seg igjen. I stedet sa han: "I know you wanna taste". Der fikk jeg den liksom!! Kanskje det er bedre å bare le?? Hvis man gjør det VELDIG rått og så sårende som mulig..? Vi snudde i alle fall og tok en annen vei hjem, men rett bak oss kom et brudefølge og ante fred og ingen fare...

Koselige gater (når blotterene har fri)



Utsikten fra Umma Gumma hvor vi bodde i Antigua



Utsikten inne på rommet vårt!!

Fikk oss også en skikkelig bra tur på byen i Antigua hvor Maja blant annet ble sjekket opp av en lokal lesbisk jente som jeg var helt sikker på at skulle rane oss, men det kan jeg heller fortelle mer om på kammerset. I tillegg var vi på noen STORE markeder hvor de solgte alt fra grønnsaker, universal fjernkontroller, joggesko og blomster til levende høner. Jeg kjøpte to - av alt! Og så gikk vi oss vill i byen hver eneste dag. Skjønner ikke at det er mulig engang. Den er jo helt kvadratisk. Men det var selvfølgelig ganske spennende. En uke var i alle fall over på null komma niks og det eneste jeg fikk se av Guatemala var altså Antigua og to av byene rundt Lake Atitlan. Jeg skal garantert tilbake dit for å se blant annet Semuc Champey, Tikal og Livingstone. (Og eventuelt sjekke om blotteren er i Antigua fremdeles). Hvem er med?

The old ugly naked guy!!

Se det, ja! Da er det jammen meg en liten stund siden sist jeg blogget reinspikka løgner, men her kommer det noen flunkende nye:

Etter vakre Corn Island og et par dager i Managua dro jeg videre til Leon (Nicaragua) for å feire Semana Santa (som betyr "nisseuka") eller påske som det heter på godt norsk. Ettersom det meste stenger disse dagene var det vanskelig å komme seg videre med buss, så jeg var mer eller mindre stuck i byen i nesten en uke. Jeg møtte igjen noen folk jeg ble kjent med på Corn Island og sammen ba vi påskebønner, spiste påskemat og drakk påskeøl mens vi lette etter julenissen. Men Semana Santa har av en eller annen mistenksom grunn ingenting med nissen å gjøre og det er klart jeg ble litt deppa da jeg fant ut av dette.. Jeg hadde jo kjøpt nisseutstyr for flere hundre dollar og gledet meg som et barn før gudstjeneste til å synge nissesanger og å gå rundt juletreet. I stedet endte jeg opp med å legge nisseuniformen i et stort påskeegg sammen med en påskehare, litt påskegodt og en påskerefleks, og gi det til et lite barn som trengte det nesten like mye som meg. Da jeg plutselig fikk en del ekstra tid for hånd valgte jeg å bruke den på å spille biljard, ligge på ulike strender, gå på museeum (de hadde til og med Picasso, men ikke påskeversjonen), se på påskeparader, gå på kino, blåse egg, spille på slurva og gjøre andre ting som hører påsken til. Det ble også tid for ettertanke, men det droppet jeg til fordel for noe annet veldig interessant og påskeaktig.



En av de mange kirkene i Leon

Alle i Nicaragua drar på picnik på stranda i påska. Det gjorde vi også!






Ingenting er som å nyte en påskeøl eller en påskedrink på stranda



"Når aftensolen senker seg, da tisser jeg og legger meg" -
et av de bedre norske ordtakene



Etter at påska var ferdigfeiret og vel så det var det på tide å tørke støvet av surfebrettet å dra til El Salvador og surfeparadiset El Tunco. Jeg kastet meg uredd ut i bølgene, men lot solbrillene og fashion-magasinene ligge igjen ved strandkanten siden jeg følte meg litt rusten i kroppen etter å ha vært fraskilt fra brettet såpass lenge. Bølgene var enorme og det var en kamp bare å komme seg på baksiden av dem, men de klarte selvfølgelig ikke å skremme meg denne gangen heller. Før jeg visste ord av det stod jeg atter en gang på stødige ben og speidet etter nye og større utfordringer. Etter 12 timer i monsterbølgene uten så mye som en pust i bakken begynte det å regne og tordne, noe jeg tok som et tegn på at jeg skulle gi meg. Da jeg kom i land var det samlet seg en liten fanskare av mennesker og alle ville ha en bit av meg. Noen klappet meg på skuldra og noen på hodet, mens andre ville ha autografen eller et bilde. Jeg nikket høflig til hver og en mens jeg rakrygget, men likevel med et snev av ydmykhet gikk tilbake til hostelet jeg bodde på og tok bilder av meg selv og brettet. (Alle skal få - bare send meg adressene og sett inn penger for frimerker på kontoen min). Etterpå slang jeg meg i hengekøya med en god bok om narsissisme og en kopp kakao, mens jeg lyttet til regnet og lynet som slo ned over Stillehavet. Det var en god dag!



El Tunco i El Salvador



Jeg var helt spinnvill i sjøen!!

 

En israelsk jente stirret misunnelig på meg



 

   

Svenske Maja griner fordi hun savner svenske kjøttbullar



Jeg flyttet litt rundt til ulike strender i området og endte opp med å bo på et sted kalt Tunco Lodge. Her hadde de badebasseng og godt humør, og det var flaks for meg som liker begge deler. Delte rom med ei svensk jente, en engelsk gutt og the old ugly naked guy. Alt gikk strålende helt til vi skulle legge oss første natta og fant the old ugly naked guy SUPRISE SUPRISE splitter naken i køyesenga si. Han lå i det minste på magen, men det var takket være vår engelske gentleman: "I had to flip him over to save you guys from that horrible sight". Hvem sover naken i en dorm??? (Et annet viktig spørsmål er selvfølgelig: "Hvem bor i dorm når man er over 30 år?", men det rekker jeg ikke å svare på nå). Vi ropte på resten av folkene som bodde på hostelet, inkludert personalet, dannet en fin sirkel rundt den sovende nakne sjøstjerna og pekte og lo til han våknet gråtende. Dagen etter flyttet han på hemmelig adresse.


 

Vorspiel



Vi koser oss og aner fred og ingen fare,
mens the old ugly naked guy legger skumle planer



På Tunco Lodge ble jeg også kjent med en familie på tre som kom fra Surfers Paradise i Australia, hvor jeg studerte, og som hadde solgt familiebedriften, samt huset sitt og kjøpt seg båt for å reise jorda rundt. De er nå på andre året og har ingen planer om å dra tilbake igjen. De la til og med inn bud på en eiendom ved stranda i El Tunco. Jeg ble så inspirert at jeg vurderer å selge bikkja til den ene venninna mi, stjele NAV-pengene fra den andre og selge tankene til den tredje for så å reise ut igjen neste år!!



Middag med familen fra Surfers Paradise

Wass up haters?

Stakkars meg, jeg var jo helt utbrent etter å ha reist land og strand i over tre måneder, så da jeg endelig bestemte meg for å ta en ferie fra hele greia må jeg innrømme at Corn Island var et godt valg. Jeg fikk virkelig ladet opp de rustne batteriene på stranden, drukket rikelig med kokosnøtter, ferskpressede fruktjuice og øl, og jobbet bra med brunfargen. Holdt nesten på å møte veggen før jeg dro ut dit, men nå er jeg like smørblid som Synnøve Finden sjøl.

Vi tok et lite fly med plass til 15 stykker fra Managua til Big Corn Island. Turen tar rett over en time og koster 165 dollar tur/retur. Hvis du er litt ekstra eventyrlysten går det fint an å ta bussen fra Managua til Bluefields (ca. 8 timer) og deretter båt fra Bluefields til Big Corn (ca. 8 timer til) og betale under halve prisen. Men da må du også være åpen for å bli robbet for alt du eier og har i Bluefields og å bli "tafset litt på" av et grisete mannskapet på båten. Det ble nemlig min meksikanske venn Hassan. Tafsing er kanskje å underdrive, men Hassan på 1, 90 hadde i alle fall en veldig uheldig episode på denne båtturen og valgte lett å ta flyet tilbake. Mulig det hadde vært tryggere for ei jente å ta turen.. Man vet jo aldri!!

Men nok om tafsing og meksikanere. Dette er jo en solskinnshistorie!

Juhuu! Off to paradise



Little Corn Island sett fra flyet


Så fort de lysebrune føttene mine stod i den lysegule sanda visste jeg at jeg ikke kom til å grine så mye i løpet av de neste dagene. Vi valgte å dra direkte fra Big Corn Island til Little Corn Island og på den øya finnes det ingen biler, motorsykler eller asfalterte veier for den saks skyld. Bare palmer, turkist vann, lange sandstrender, små barer, restauranter og hyggelige mennesker. Vi sjekket inn på Grace's place som også blir kalt Cool Spot. Det føltes liksom veldig riktig for meg å bo der. Ble kjent med noen allerede på flyet over, så vi satte oss på stranda, åpnet en øl, spilte spill og så på solnedgangen.

Og sånn gikk no dagan!!



Her bodde vi i fem dager

Dette var hagen



Bli brun, bli brun, bli brun



Gosse, gosse, gosse







En dag fant vi ut at vi ville spaserte rundt øya - uten sko. Det var selvfølgelig ikke det smarteste valget, men sånn er sånn. Trodde det gikk fint å gå langs stranda hele veien, men neida. Vi måtte inn i jungelen og traske i høyt gress, over tørre kvister og på lange glovarme steinveier. For å ikke brenne meg under føttene løp jeg mye fortere enn jeg egentlig klarer og det straffet seg selvfølgelig med at jeg snublet i et vindkast slik at jeg plutselig lå strødd utover veien. Fikk to store skrubbsår på høyre albue, et på venstre albue og et par på knærne, men aller verst gikk det selvfølgelig ut over selvtilliten. En tur som vanligvis ville tatt rundt to timer, brukte vi nærmere fem timer på... Men på den andre siden så slo vi i alle fall i hjel litt dødtid.

Jeg eeelsker palmer









Et par kvelder var det bonfire på stranda med musikk og billige drinker, mens andre kvelder kollapset jeg i seng klokka ti etter en knallhard dag i sola.



Hassan forteller meg om den grusomme båtturen fra Bluefields

Ny kveld - ny bonfire!





Fredagen hadde vi avtalt med en lokal kar å dra på snorkletur klokka ni. Da vi møtte opp utenfor huset hans kranglet han med kona, så han måtte dessverre avlyse. Vi var selvfølgelig forståelsesfulle og ble enige om å komme tilbake neste dag til samme tid i stedet. Den dagen tilbragte jeg derfor mesteparten av tiden i min grønne badering eller under en palme med en kokosnøtt i den ene hånda og ei ny venninne i den andre. Neste dag møtte vi opp like forventningsfulle til avtalt tid hos snorklemannen, men kona kunne fortelle at han hadde dratt på fisketur. Hun regnet derimot med at han var rett rundt hjørnet. Nå vet ikke jeg hvilket hjørne hun snakket om, men da det var gått en halvtime og vi fremdeles ikke hadde sett snurten av fiskestanga hans trålet vi øya for å finne noen andre som kunne ta oss med på tur. To timer senere var vi endelig på vei ut mot korallene.





Jeg stupte uti det pisselunka vannet og visste jeg så bra ut med min nye dykkemaske og snorkel, samt mine lånte svømmeføtter. Plasket rundt og kikket på korallene, forskjellige fisk og noen hummer da vi plutselig kom over fem nurse shark som lå og chillet på havbunnen. Etter litt over en time begynte jeg og fryse og klatret tilbake i båten igjen. Vi skulle da videre for å prøve å se noen gigantiske hammerhai, men jeg føler nå at jeg har sett så masse hai at jeg rett og slett begynner å bli litt lei hele haikonseptet. Så mens de andre stupte uti nok engang for å se en hai som ligner på en hammer, ble jeg igjen i båten og strikket strømpebukser til neste vinter (hvis jeg av en eller annen uforklarlig grunn må tilbringe den i Norge neste år). Så fort vi kom tilbake fra snorkleturen løp jeg til vår lille hytte og hentet baderingen min og kastet meg ut i vannet igjen. Badering er skikkelig undervurdert. Jeg har hatt mange gode stunder med den i karibien og den har faktisk skaffet meg et par nye venner også. Det er nesten som å ha en hund - bare at det er en badering! Flere har svømt nysgjerrig bort til meg og spurt hvor jeg har kjøpt den, hvor mye jeg måtte gi for den og hva slags type det er. De har fått prøve den litt og så har vi blitt facebookvenner kort tid etter. Alle burde kjøpe seg en badering - i alle fall de som ikke har råd til hund.



Etter fem digge dager på en nokså øde øy var jeg skikkelig brun og blid, og dermed klar for å dra tilbake til fastland igjen. Jeg ble en natt i Managua før jeg dro videre til Leon hvor jeg befinner meg nå. Her blir jeg til Semana Santa (påska) er over for det meste er stengt overalt nå. Mandag drar jeg videre gjennom Honduras og stopper enten i El Salvador eller Guatemala. Derfra går turen videre til Belize hvor jeg skal ta flyet til Brasil for å møte Miriam og Rita i midten av mai. Hurra, hurra, hurra!!

Ha en strååålende påske :)