Bedre sent enn aldri!

Herreminhatt! Her fant jeg like så godt et innlegg jeg skrev for over to uker siden, men så GLEMTE jeg å poste det. Beklager det altså, men gledet meg sånn til å dra til Brasil for å møte Miriam og Rita at jeg ikke ga bloggen så mye som en ettertanke en gang... Here we go:

Siste dagen i El Tunco (i El Salvador) ble litt fuktigere enn planlagt og det fikk vi svi for dagen derpå. Klokken halv seks om morgenen (en halvtime FØR avtalt) kom nemlig bussen som skulle frakte Maja (min nye svenske flickvän) og meg over grensen til Honduras. Vi var langt fra ferdig pakket, langt fra edru og langt fra klare til å sitte seks timer i en glovarm buss med ukjente mennesker. Shuttelbussen var stappfull av folk som kun satt og ventet på at vi skulle bli ferdige med å pakke og det var selvfølgelig en drit digg følelse i seg selv. At andre folk var totalt avhengige av oss mener jeg!! Da vi endelig entret bussen turte jeg så vidt å se meg rundt å si hei før jeg sovnet med et brak i setet mitt. De eneste gangene jeg våknet var da vi stoppet for passkontroll og det var vel cirka hele tiden. Første stopp: Ut av El Salvador. Andre stopp: Tissepause!! Tredje stopp: Inn i Guatemala. Fjerde stopp: Matpause. Femte stopp: Ut av Guatemala. Sjette stopp: Inn i Honduras. Syvende og siste stopp: Byen Copan hvor vi skulle bo. What a lovely ride!!

Det var vondt å dra fra dette til en buss uten aircon - stakkars oss!

Maja, Jack (en amerikaner jeg har møtt flere ganger i løpet av reisen) og jeg fikk et privat rom med seks senger. En til hver av oss og en til hver av bagene våre (når man har reist lenge nok blir faktisk bagen mer som en kompis enn bare en bag) og eget bad til den nette sum av 35 kroner hver. Vi kunne ikke annet enn å like Honduras! Men til tross for at byen Copan var en ordentlig koselig liten sak ble den første dagen kanskje ikke så overraskende relativt ubrukelig. Jeg prøvde sengen med en gang vi kom inn på rommet og den var så god at jeg ikke stod opp igjen før tre timer senere. Da var det tid for middag, litt sightseeing og deretter bar det rett i seng igjen.

Copan

Tidlig neste morgen ruslet vi avgårde for å se Maya-ruinene - noe som faktisk var grunnen til at vi i det hele tatt reiste til Honduras. Vi var først usikre på om vi skulle betale ekstra for en guide eller ikke, men bestemte oss tilslutt for å gjøre det for å få mest mulig ut av opplevelsen. Ruinene var flotte, guiden var dritt. Han fortalte oss egentlig ingenting interessant om Maya-historien bare lo og pekte i hytt og gevær rundt seg med en bambusstang med en fjær på enden. "That is a stone", sa han plutselig, som om vi akkurat var sluppet ut av et asyl alle sammen, "That is an altar", fulgte han stolt opp med. Det lille han klarte å fortelle oss (han var faktisk flink i engelsk, men jeg er mer usikker på om han kunne historien selv)  passet han også på å fortelle to ganger, og da han ikke hadde noe spesielt å si gjorde han narr av fattige mennesker, tykke mennesker og tortur av mennesker samtidig som han ødela en maurtue og lo hjertelig. Han var litt morsom også, men etter tre timer i stekende sol, uten mat og drikke var jeg mer enn klar for å kaste inn håndkleet å komme meg videre til et nytt land.

Den ubrukelige guiden vår med den like ubrukelige bambusstokken





Maja og jeg kødder vilt inne i et tre



Så etter en lynvisitt i Honduras på bare to dager og to netter bar det videre til Guatemala sammen med Maja. Jeg hadde hørt masse fint om landet, så jeg gledet meg stort. Likevel var det vanskelig å vite hvor man skulle velge å dra når jeg kun hadde en uke til rådighet før jeg måtte tilbake til El Salvador for å ta flyet til Brasil. Jeg brukte altfor lang tid i Panama, Costa Rica og Nicaragua og da jeg i tillegg bestemte meg for å dra tre uker til Brasil fikk jeg minimalt med tid i de andre landene i Mellom - Amerika. Men det betyr jo egentlig bare en ting: I'll be back :)

Guatemala var i alle fall like bra som alle hadde sagt utifra det lille jeg fikk se av landet. Vi dro direkte til Lake Atitlan og hadde base i byen San Pedro, men dro også til hippiestedet San Marcos for å få massasje av en bitte liten fransk dame med øyne så store som tinntallerkner. Vi tok en time hver, så den lille dama fikk virkelig kjørt seg. Hun halte og dro i alle lemmer, trykket på de merkeligste steder på kroppen og et par ganger hoppet hun også på meg. Jeg frøys og var varm om hverandre og har aldri helt klart å bli enig med meg selv i ettertid om det var en god eller traumatisk opplevelse... Jeg sov i alle fall godt den natta. Dagene ved innsjøen brukte vi altså i hovedsak til egenpleie. Vi var der kun i tre dager, men likevel klinket jeg til med to massasjer og to pedikyrer. Ellers drakk vi superfreshe juice, spiste frukt, badet og mosjonerte (i alle fall litt).

Lake Atitlan

Her bodde vi i San Pedro. Vi hadde eget bad, tv og aircon og
betalte kun 36 kr hver pr. natt!!

Utsikten fra der vi bodde

På sightseeing

Oj, der er et basseng! Hvor er drinken? (uten alkohol selvfølgelig)

To barn tvinger oss til å kjøpe sjokolade
 - både til oss og til dem selv!!

Lørdag 07.05.11 dro vi til Antigua som var enda en super koselig by. Den minnet meg mye om Granada i Nicaragua. Vi feiret lørdagen med en hærlig pina colada på en takterrasse på et av byens finere steder og litt lett shopping før vi trasket hjemover for å drikke noen øl. Da jeg passerte en bil stod det en relativt ung lokal gutt og urinerte på fortauet. Jøss, så frekt, tenkte jeg først. Det gikk jo drit mange folk forbi der hele tiden og det er alltid kjipt å vasse i tiss med de fine lørdagssandalene. Men han tisset selvfølgelig ikke. Han BLOTTET seg!! JØSS, SÅ FREKT, tenkte jeg da jeg forstod at han stod og vrikket på underlivet og jukket som en gal for å tiltrekke seg oppmerksomheten min: In your face lizzom. Ikke for å skryte, men jeg er dritt lei av blottere, så jeg snudde meg til Maja for å advare henne om den unge, men langt fra uskyldige, guatemaleren som var helt oppslukt av sin egen tryllestav. Først lo jeg, men så ble jeg sint. Hvorfor skulle JEG føle meg dum når det var han som dreit seg ut?? Så jeg gikk mot ham og ropte at han skulle dra til helvete hvis ikke ville jeg ringe politiet. Jeg hadde selvfølgelig verken telefon eller nummeret til politiet, men jeg følte meg ganske selvsikker og tenkte at han kanskje var en helt fersk blotter og derfor ville bli skremt til å aldri blotte seg igjen. I stedet sa han: "I know you wanna taste". Der fikk jeg den liksom!! Kanskje det er bedre å bare le?? Hvis man gjør det VELDIG rått og så sårende som mulig..? Vi snudde i alle fall og tok en annen vei hjem, men rett bak oss kom et brudefølge og ante fred og ingen fare...

Koselige gater (når blotterene har fri)



Utsikten fra Umma Gumma hvor vi bodde i Antigua



Utsikten inne på rommet vårt!!

Fikk oss også en skikkelig bra tur på byen i Antigua hvor Maja blant annet ble sjekket opp av en lokal lesbisk jente som jeg var helt sikker på at skulle rane oss, men det kan jeg heller fortelle mer om på kammerset. I tillegg var vi på noen STORE markeder hvor de solgte alt fra grønnsaker, universal fjernkontroller, joggesko og blomster til levende høner. Jeg kjøpte to - av alt! Og så gikk vi oss vill i byen hver eneste dag. Skjønner ikke at det er mulig engang. Den er jo helt kvadratisk. Men det var selvfølgelig ganske spennende. En uke var i alle fall over på null komma niks og det eneste jeg fikk se av Guatemala var altså Antigua og to av byene rundt Lake Atitlan. Jeg skal garantert tilbake dit for å se blant annet Semuc Champey, Tikal og Livingstone. (Og eventuelt sjekke om blotteren er i Antigua fremdeles). Hvem er med?