Jungelsafari: Lurt til å bo i telt nok en gang!

Yo! Nå sitter jeg på Pangea backpacker i San Jose, Costa Rica og drikker kokao og hører på "Bad boys, bad boys. Whatcha gonna do, whatcha gonna do when they come for you?". I bosselomma har jeg en nydelig enveisbillett til Nicaragua og på skuldra har jeg en stor grønn gresshoppe. Livet kan neppe bli særlig bedre enn dette!!

Skal prøve å fortelle kort hva jeg har gjort den siste uka, men har på følelsen at det blir langt likevel...

Da Richard og jeg ankom Puerto Jimenez på torsdags formiddag var det for sent å dra avgårde til Corcovado National Rainforest i Serena. Alt må ordnes gjennom et slags reisebyrå og hvis parken er full må man vente flere dager før vi får lov til å dra inn dit. Vi var heldige og fikk plass allerede neste dag og enda bedre var at vi ikke skulle gå inn, men ta et lite propellfly. Ettermiddagen i Puerto Jimenez brukte vi derfor til å dra på stranda. Der bada vi og tilbrakte mye tid sammen med en veslevoksen hund som lot som om vi var eierene hans. Uansett hvor vi gikk diltet den etter oss og når vi satte oss ned prøvde den å sette seg på fanget vårt. Smelt!

En ny venn







I wanna do what you do





Fredag morgen ble Richard (amerikaner), Katrin (tysker), Laia (spanjol), Rodolfo (vår costaricanske guide) og jeg hentet i propellflyet og fraktet over jungelen til Serena Research Station. Det var en fantastisk utsikt fra flyet og jeg tok masse bilder med Richards kamera fordi mitt kamera suuuger, men jeg har selvfølgelig ikke fått hans sine bilder enda.. Grrr.. Så jeg får nøye meg med å poste de halvdårlige fra mitt billgkamera og da får jeg ikke vist frem det gosselige flyet engang. I alle fall landet vi på en liten gressflekk midt i jungelen og det første vi ser da vi kryper ut luka fra det tynne flyet - er en stor maursluker som tusler hjulbeint rundt og knasker maur og tar livet med knusende ro.

Utsikt over jungelen fra flyet



Vi bodde i telt som ble satt opp under tak slik at vi hadde skygge

Så fort vi hadde satt opp teltene kastet vi oss rundt og pilte ut i jungelen. Da Rodolfo pekte mot noen krigsmaur på bakken (veldig interessant), trodde jeg han pekte på en slange som lå lettere henslengt rett ved stien og nærmet meg derfor raskt med barnslig nysgjerrighet. Rodolfo grep tak i meg og dro meg raskt unna (jeg følte meg som en rampete og naiv femåring - og trivdes egentlig med det) for han hadde slett ikke sett denne VELDIG giftige slangen. Biter den MÅ man fraktes til sykehus raskt for å i det hele tatt kunne overleve og det er mer eller mindre umulig å komme seg ut fra Serena etter klokka fem hvis ikke flyet er der. Rodolfo var overlykkelig over å se denne slangen igjen for det var ett år siden forrige gang, men han flyttet den til en tryggere plass. Jeg var bare glad jeg ikke hadde tråkket på den!

Veeeldig giftig slange


Vi så masse aper, fargerike fugler, rådyr!! og flere andre dyr dere ikke kan navnet på, men haien lot seg ikke lokke inn på grunt vann denne kvelden. Det var ikke så farlig for meg som allerede har tøysa masse med hai under vann.


Ventet forgjeves på hai mens vi nøt solnedgangen


Spiste pasta med pesto til kvelds og ble kjeftet på av noen franske turister, som hadde lagt seg, fordi vi snakket for høyt. Klokka var da halv åtte. En time senere ble all elektrisitet slått av og jeg lå overraskende nok under lakenet mitt i teltet og krysset fingrene for at jeg ikke måtte på do i løpet av natten. Utenfor hørte jeg såre ul og skremmende skrik - kunne det være pumaen som var blitt sett samme dag? Jeg sov ikke drit godt den natta, men trøstet meg med at jeg i alle fall er brunere enn flere jeg kjenner...

Halv fem neste morgen ble vi våknet, og da var det bare å hoppe i klærne, finne fram lommelykta og begynne å jakte på ukjente dyr i bekmørket. Jeg snublet selvfølgelig i en stor slimete padde så fort jeg var utenfor teltet (Siren <3) og lurte meg deretter til å gå hakk i hæl med guiden vår. Det var egentlig ganske spennende å gå rundt sånn. Plutselig hører du en grein som knekker og du snur deg rundt og stirrer rett i brunøyet til en tapir. En tapir er en STOR kar som kan minne om en flodhest rent kroppslig og en snill maursluker utseendemessig. Vi snublet også over en cayman og en krokodille, samt en hel tapirfamilie som hadde dugnad.

Klokka syv dro vi tilbake til leiren for å spise frokost, og Katrin og jeg pakket deretter sekkene for vi to skulle tilbake igjen til Puerte Jimenez. Halv ni subbet vi avgårde på nye eventyr. Denne gangen var det en veksling mellom jungel, strand, jungel, elv, jungel og strand igjen. Syv timer og 21 km senere krøp vi over den siste stranda i stekende sol og avsluttet det hele med en iskald cerveza!! Vi så havskillpadder, papegøyer, en enda giftigere slange enn den vi allerede hadde sett, fire forskjellige typer aper, kalkun, tucan og en gjeng med dyr jeg helt har glemt navnet på. Noen var sorte andre blå, noen var store og andre små. Bruk fantasien!! De var i alle fall veldig fine. Dere skulle ha vært der.

Tapir

Krokodillene er heldigvis ikke så sultne på formiddagen











Da vi kom frem til den lille landsbyen hvor vi skulle ta bussen tilbake til Puerto Jimenez styrtet vi to iskalde øl hver mens vi renset gnagsårene. Jeg gledet meg til å kaste meg ned på et sete på bussen og sove de to timene turen tok hjem igjen. Jeg vet enda ikke hvem som sa at det var en buss vi skulle ta, men når jeg finner det ut klikker jeg. Det var nemlig ingen buss, men en lastebil med to stålbenker. Det var absolutt ingen mulighet til å sove på hjemturen. Veien var en humpete grusvei og vi ble slengt vegg i mellom inne i lastebilen. Flaks for meg som hadde latterkrampe og ikke måtte tisse i det hele tatt!!

Om kvelden dro Katrin, Rodolfo og jeg ut og spiste og drakk et par øl før jeg besvimte i seng i elleve tiden. Det var en suuuuper tur!!

Søndag tok vi ni bussen fra Puerto Jimenez til Uvita. Her sjekket vi inn på Tucan Backpacker og fikk en egen liten hytte midt i hagen. Hadde tenkt å dra i en nasjonalpark her også hvor det blant annet skal være masse skillpadder og delfiner, men etter jordskjelvet i Japan traff flere store bølger Costa Rica og en ødela flere deler av denne parken :( Kikket litt rundt i den veldig lille landsbyen og klarte nesten å gå oss bort. Sola gikk ned og vi trasket rundt i stummende mørke og fortalte så mange spøkelses- og kidnapperhistorier til hverandre at vi endte opp med å løøøøpe hjem.



On the road again


Neste morgen våknet vi av at det regnet så det sprutet. Vi hadde tenkt til å gå på stranda, men endte opp med å dra til et fossefall i stedet da regnet ga seg. På formiddagen tok vi bussen til Quepos/Manuel Antonio hvor jeg allerede har vært tidligere med Ben og Tracey. Katrin ville gjerne se denne byen også og for meg var det fint å stoppe her å slappe av en dag før jeg skulle busse videre til San Jose og deretter Nicaragua. Sjekket inn på Wide Mouth Monkey - et veldig koselig hostel med basseng og hyggelige mennesker. Vi badet, kikket litt rundt og la oss tidlig.



Tucan backpacker



Vår egen lille hytte i hagen på hostelet



En lille hare søker ly utenfor hytta vår mens det regner



Puppy love

Quepos

Wide mouth monkey hostel

Looking super good in the pool

I dag dro jeg videre alene til San Jose og i morgen tidlig drar jeg altså til Nicaragua med halv åtte bussen. Tror det blir veldig bra! Alle snakker varmt om landet, så jeg gleder meg masse. Faktisk litt gøy å reise alene igjen også. Har ikke gjort det på halvanne måneder nå, men mulig jeg skal møte en tysker jeg møtte i Bocas på en øy som heter Ometepe. Vi får se!

Later alligator :)