Jungelsafari og griser på stranda!

Siste dagen vår i Manuel Antonio (torsdag) klinket vi til med en ordentlig jungelsafari. Vet ikke helt hva jeg hadde ventet meg å se, men i alle fall ikke en firfisle i tecnodrakt. Rett foran oss stod altså en drit kjekk firfirsle kledd fra topp til tå i de metalliske fargene rød, gul, grønn og blå. Han skulle mest sannsynlig på raveparty sammen med en gjeng med kompiser, men jeg ble likevel overrasket over å treffe på en sånn en fyr midt i den svarteste jungelen. Og ikke nok med det.. Bare minutter etter at firfislen hadde danset forbi snublet vi jammen meg over en giftig slange også. Har selvfølgelig glemt hva den het, sorry, men den var gul og veldig liten. Møtte noen som har greie på slanger og sånt, og de kunne fortelle at denne typen slange henger på samme sted i rundt to uker for å spise uskyldige ting som kommer ruslende forbi. Slangen knyter seg fast med halen i seg selv og rundt for eksempel et gjerde og skyter kroppen ut i lufta når han ser noe snadder han kunne tenke seg å sluke helt. Den så slett ikke farlig ut, men for sikkerhet skyld dyttet jeg de to andre forbi den først. Klatret videre inn i jungelen via noen hengebroer og smale stier, og badet rett som det var i noen gosselige fossefall.

Technofargene er kanskje litt vanskelige å se her, men legg godviljen til

Der er den lille jævelen

Jeg følte meg som Indiana Jones - og jeg likte det!

I tre tiden dro vi tilbake til hostelet, pakket sakene våre og satte oss på bussen til San Jose. Sov en natt der før vi stod opp kvart på fem neste morgen for å ta seks bussen til Puerto Viejo. Tracey skulle bli der noen dager før hun reiste tilbake til Australia, mens Ben og jeg busset videre til grensa til Panama. Vel fremme ved grensen fikk vi passet stemplet i Costa Rica, gikk over en laaang bro, fikk passet stemplet i Panama og ble så loset videre til en buss som tok oss til Bocas del Toro. Ingen sjekket bagen min for å se om jeg hadde prøvd å smugle noe en gang. Ble nesten litt skuffet!

Ben skulle bo på sofaen til en kanadisk kompis som bor i Bocas og de inviterte meg med til en festival som startet på fredagen. Jeg takket nei, styrte unna alle de vanlige backpackerene og fant meg et privat rom hos et gammelt ektepar et par kvartal unna hovedgaten. Har vært sykt sosial de siste ukene og gledet meg til bare å være alene med alle mine spennende tanker. Bocas er egentlig et skikkelig partysted, så det er kanskje ikke det helt riktige stedet å være asosial på, men nå er jo jeg en meget spesiell person.

Det er så lytt mellom rommene her jeg bor at jeg hører alt naboene mine driver med. Akkurat nå ligger han ene på senga si og synger falskt, mens han andre teller mynter. En gang klarte jeg til og med å høre hva han ene tenkte og da ble jeg så redd at jeg boltet igjen døra mi og tok meg tre beroligende piller. Ellers trives jeg riktig så bra her hos Martin og Dona Irma. Tror de liker meg veldig godt - og hvem kan vel klandre dem for det?

Om nettene plasker det ned  og fredag var det ganske overskyet hele dagen, men i går og i dag har været vært helt fantastisk. Lørdag tok jeg en buss til en strand som heter Boca del Dragon og ble syykt lykkelig da jeg så hvor fint det var der. Satt bare og kikket på det turkise vannet, palmene, den blå himmelen og den digge sanda. Det var så fint at jeg følte jeg burde gjøre noe med det, men jeg visste ikke riktig hva jeg kunne gjøre heller… Jeg var jo helt alene og ville så gjerne vise det frem til noen. Kjente at jeg begynte å bli deprimert og gråt stille i flere minutter. Deretter kastet jeg meg ut i det fantastiske karibiske havet og fikk plutselig latterkrampe. Kom på alle som sitter fastfryst på forskjellige steder i Norges langstrakte land eller de som ikke rekker jobben fordi bilen er nedsnødd. Svelget flere liter vann under denne latterkrampen og det var faktisk ganske dramatisk en periode. Heldigvis klarte jeg tilslutt å lukke det digre nebbet mitt, men jeg fortsatte jeg å le inni meg et drøyt kvarter til.

Boca del Dragon

Dro tilbake til den samme stranda i dag også og har ligget og latet meg i sola i flere timer. Når det blir for varmt bader jeg eller legger meg i skyggen og leser Henning Mankell. I ny så vel som ne kjøper jeg meg en kokosnøtt som jeg nyter med et stykk sugerør. I dag gikk jeg litt lenger av gårde enn i går for å finne meg en egen privat strand – har jo blitt litt sky i løpet av de siste dagene. På vei tilbake igjen snublet jeg over to store griser!! Trodde først det var to hunder som lekte i sanda, men neida dette var en sort og rosa gris som tydeligvis også var på badeferie. Jeg ble først litt redd og deretter irritert, men så måtte jeg ta meg selv i det. Det er feil å dømme både mennesker og dyr uansett hvor sjuskete og stusselige de ser ut. Jeg nikket derfor høflig til dem og gikk videre som om ingenting skulle ha skjedd.

Starfish beach

Din GRIS!

I morgen drar jeg til Panama City og derfra tror jeg vi drar ganske raskt ut til kysten igjen et sted. Vet ikke hvordan det er med internett tilgang, men jeg husker fra forrige gang jeg var her at det var en del steder det var dårlige forbindelser. Har ikke peiling på hvor lenge jeg blir borte heller, så vet ikke når jeg får blogget igjen. MEN dere skal vite at jeg tenker på dere stadig vekk. Faktisk flere ganger om dagen, og da takker jeg iherdig Herren vår Gud for at jeg ikke står på Carl Berner en grytidlig mandagsmorgen og venter på den stappfulle bussen med trøtte og grinete tryner ;) Hasta la vista, mis amigos!