Pura vida life!

Hola Noruego! Como esta? Me gusta tres cervezas y dos agua sin gas, por favor. Mucha gracias, Senor Esteban! Mi casa es tu casa. Hasta luego!

De spanske glosene sitter løst etter knappe fem dager i Costa Rica. Ikke for å skryte, men herregud og god jeg har blitt – det har jeg hørt flere har sagt. Jeg har ikke engang begynt på spanskkurs, men vurderer allerede å kvitte meg med norsken og bli spansktalene på fulltid. Det vet jeg at jeg hadde kledd!

Foruten å snakke så godt som flytende spansk har jeg også fått meg en gjeng med store myggstikk på det lengste og fineste beinet mitt. Det ser jeg slett ikke på som utelukkende positivt, men det sier jo likevel noe om hvem som er mest populær blant gringoene her. Det er meg det!



Utenfor kåken vår



Har dessverre ikke så mye å klage på til nå. Vi bor i en leilighet med to soverom, to bad, kjøkken, vaskerom, stue, hage, badebasseng, trådløst internett og egen vaskekone. Backpackerlivet er foreløpig hakket mer glamorøst enn hva jeg så for meg J

Dagene i Tamarindo har så langt gått med til å sole oss, drikke øl, kanskje en drink eller femtitre også, spise, trene (ohhh yes), telle aper, papegøyer og myggstikk, spille biljard, kaste på stikka og se på en bikinikonkurranse. Premien i denne konkurransen var 100 dollar, en flaske champis og en sykt fin t-skjorte. Det eneste du trengte å gjøre var å stille opp på utestedet ”Aqua Lounge” i en liten bikini og danse så sexy du kunne rundt en strippestang foran et veldig imøtekommende publikum. Jeg hadde veldig lyst til å være med, men de sa jeg var for gammel. Jeg holdt på å tørne da jeg hørte det, men heldigvis er jeg ikke langsint, så jeg valgte å legge det bak meg og heller tenke på noe positivt: Plastisk kirurgi.

Frem til 27. januar skal jeg leve late dager på beachen i Tamarindo sammen med Desirèe. Jeg kjenner faktisk at det er litt vanskelig å slappe ordentlig av her. Føler meg nesten som en kriminiminiminell som dasser rundt i bikini og havaianas fra morgen til kveld – uten mål og mening, mens mørketiden herjer som verst i barndomslandet og ølen koster mer enn en syvretters middag her nede. Håper jeg snart finner meg ordentlig til rette for nå har jeg kun 143 dager igjen på tur.. Shit! Jeg må rappe meg å kose meg glugg i hjel!

Har prøvd å laste opp litt bilder, men det tar jo huuuundre år.. Hvis noen vet hvordan jeg kan få to og to bilder ved siden av hverandre,så vær så snill og skrik ut :)

Hasta la vista, baby y mil besos para todos.